Anne (61) får ansvar for Norges største ukeblad: – Jeg har fått mulighetene, og grepet utfordringene

Planen var å «surfe» seg gjennom de siste årene av arbeidslivet uten så mye ansvar. Slik ble det ikke for Anne Vestad (61).

DEL

(Vestviken 24) Siden i fjor sommer har Anne Vestad hatt ansvar for matsidene i Norges største ukeblad, Hjemmet. Mandag for et par uker siden ble hun bedt om å komme inn på kontoret til nåværende redaktør Elisabeth Lund-Andersen. Der fikk hun et uventet spørsmål.

– Hun lurte på om jeg ville ta over som redaktør i Hjemmet. Det kom veldig overraskende på meg. Først tenkte jeg «Oi! Nei, nei, vet ikke helt ...» Så fortalte hun meg hvorfor hun ville at akkurat jeg skulle ta den jobben, og jeg sa jeg skulle tenke på det til dagen etter. Etter hvert begynte jeg å tenke at «Fy søren så gøy» – for meg, personlig, som er 61 år og som hele mitt arbeidsliv har jobbet med medier og magasiner, forteller Anne Vestad, smiler og ser ut på havet.

Hjemmet

  • Et ukeblad som utgis av Egmont Hjemmet Mortensen.
  • Sentrale stoffområder er reportasjer, mat, interiør og kryssord.
  • Norges største ukeblad.
  • Hadde et opplag i 2018 på 134.167 og et lesertall på 443.000.
  • Startet opp i 1911.

Det er vanskelig å la akkurat dét være når man sitter ved de store vinduene på Vestads hjemmekontor. Hun og mannen Per Gilding bor vakkert til helt ute i havgapet i Årøysund, i hennes barndomshjem.

– Måtte finne på noe annet

De overtok huset i 1995, mens Vestad jobbet i Tønsbergs Blad. Det var der hun begynte sin journalistkarriere. Tilsammen ble det 19 år i lokalavisa.

Det startet med en deltidsstilling som korrekturleser i 1986, etter endt cand.mag.-utdannelse i Trondheim. Etter hvert ble hun fast teateranmelder, hadde ansvar for Stokke kommune, var med på å starte et lørdagsmagasin, skrev featuresaker, hadde ulike redaktørjobber og deltok i utviklingsprosjekter. Skikkelig allrounder, med andre ord.

PANORAMAUTSIKT: Anne Vestad er oppvokst helt ute i havgapet på Årøysund. I 1995 overtok hun barndomshjemmet.

PANORAMAUTSIKT: Anne Vestad er oppvokst helt ute i havgapet på Årøysund. I 1995 overtok hun barndomshjemmet. Foto:

– Så kom jeg til et punkt der jeg hadde gjort nesten alt i Tønsbergs Blad. Jeg tenkte at for å utvikle meg videre, måtte jeg finne på noe annet.

Et lederkurs i regi av Orkla, som da også eide forlaget som den gang het Hjemmet Mortensen og som i dag heter Egmont Publishing, skulle bli skjebnesvangert. En av kurslederne, som også var personalleder i forlaget, ringte henne i etterkant. Spørsmålet, som også den gangen kom overraskende på Vestad, var om hun ville starte et helt nytt interiørblad – fra scratch.

«Flytte hjemmefra»

Dette var i 2005, og floraen av interiørblader var langt unna det den er i dag.

– Det skulle være et litt mer «nedpå» blad for folk flest, med en «gjør det selv»-profil. Jeg hadde en viss interesse for interiør, og jeg tenkte at det kunne være kjempegøy å bygge opp noe fra bunnen av. Det er ikke ofte man får en sånn mulighet! Men å si opp jobben i Tønsbergs Blad etter 19 år, var jo ikke bare-bare. Jeg følte det litt sånn «Nå flytter jeg hjemmefra – hjælp!»

Sammen med en kollega, gikk Vestad på Narvesen, kjøpte en bunke norske og utenlandske interiørblader, satte seg ned og leste og la inn gule lapper. De hadde frie tøyler innenfor konseptet. Resultatet ble bladet rom 123, og her fikk Vestad virkelig brukt det hun kunne.

– Jeg tok med meg elementer fra avisa, som ulike innganger, faktabokser, visuelle elementer osv. Men det aller viktigste var at vi brukte mennesker i reportasjene, noe som var helt nytt. Mange sa til oss at «Det får dere ikke til, folk vil ikke stille opp for å vise fram husene sine». Men der tok de feil. Og vi var de første som gjorde akkurat dét, forteller Vestad.

Bladet ble raskt en suksess, vokste hvert år i lang tid og ble Årets magasin i 2010.

Gleder seg

Siden det har Vestad hatt mange roller i Egmont Publishing: I tillegg til å lede rom123 de første ti årene har hun blant annet vært redaktør for BoligDrøm, Maison Mat & Vin og flere bokprosjekter. Det siste året har hun i tillegg til redaktørjobben i Maison Mat & Vin hatt ansvar for matstoffet i Hjemmet – så redaksjonen hun snart skal overta består av folk hun kjenner og setter stor pris på å jobbe sammen med.

Nylig kom ferske tall fra Mediebedriftenes landsforbund, som viser at Hjemmet troner på toppen av norske ukeblader, med et opplag på 134.167. For første gang er bladet det eneste med opplag på over 100.000. Vestad tar over jobben 1. mai.

– Det blir gøy, jeg gleder meg! Klart det kan være skummelt å ha ansvar for så mye penger, men med støtte fra så mange dedikerte og flinke medarbeider, tror jeg det kommer til å gå fint, sier Vestad.

Være litt i endring

Noen stor programerklæring vil hun ikke komme med, endringene får komme litt etter litt. Det er sånn hun jobber.

– Jeg vil fortsette med den redaksjonelle utviklingen vi er i gang med, og vi kommer til å ta for oss enkeltområder og enkelttemaer. Min kjepphest har alltid vært at alle må være litt i endring – hele tiden. Produktet skal være til å kjenne igjen, men det må aldri stivne. Det gjelder både layout og innhold. Man bør for eksempel bytte ut noen faste spalter innimellom. Jeg liker dét bedre enn store omveltinger og redesign-prosesser, sier hun.

Det er voksne kvinner som er Hjemmets målgruppe.

– Bladet skal være for hele Norge. Vi skal heie på folk som gjør en innsats for nærmiljøet. Vi skal ha de gode historiene – både fra virkeligheten rundt oss og i form av noveller og romaner. Og vi skal selvsagt ha masse fint inspirasjonsstoff om mat, håndarbeid, hus og hage – det er viktige stoffområder i Hjemmet, sier Vestad.

Har tro på papir

Magasinbransjen har, som den generelle mediebransjen, vært gjennom en stor omstilling. Mens Hjemmet for få år siden hadde 40-50 medarbeidere, teller staben hun skal lede i dag seks personer. Den nye modellen tilsier at alle bladene har små kjerneredaksjoner, felles desk og en felles reportergruppe.

Etter flere runder med nedbemanninger, gleder Vestad seg nå over at det faktisk skal opprettes 11 nye stillinger i forlaget. Hun har tro på at papirprodukter vil leve i mange år framover.

– Det har jo gått nedover i mange år, og vi prøver å stabilisere og bremse. Men jeg tror folk synes det er forskjell på å surfe på nett og å lese et blad. Mobilen bruker vi i farta, mens når vi skal kose oss i sofakroken, er det mer naturlig med et blad, sier hun.

Hus i Frankrike

Og apropos kose seg: den dagen intervjuet blir gjort, har mannen Per, som nylig ble pensjonist, dratt ned til huset i Frankrike, som de kjøpte sammen med et vennepar i 2015. Ved siden av mat, vin og litteratur, betegner hun det som sin hobby.

– Huset i Frankrike er vår nye kjærlighet, og vi er der så ofte vi kan – i alle ferier. Det ligger i et variert område med sjø, fjell og småbyer rundt, forteller hun.

Per og hun ble et par mens de jobbet i Tønsbergs Blad. Han var fotograf og de dro ofte på jobber sammen.

– Så ble vi etter hvert kjærester. Det gikk fint å være på samme arbeidsplass, men vi fant fort ut at vi ikke kunne sitte ved frokostbordet og diskutere jobb, ler hun.

Vestad har pendlet til Oslo gjennom alle disse årene i Egmont, gjerne avbrutt med en hjemmekontordag i uken.

Er ingen klatrer

– Hvordan trives du i lederrollen?

– Jeg liker godt å jobbe med folk. Det er viktig å være seg selv og å gå foran med et godt eksempel. Og å ha respekt for de rundt seg – som leder må man forstå at folk har forskjellige behov og at vi er ulike. Det er viktig å være tydelig på strategi og å peke ut en retning – og legge forholdene til rette slik at man kan nå målene som er satt. Gjøre de andre gode, rett og slett, sier hun.

– Hva hadde Anne (25) tenkt hvis noen hadde sagt at hun ville ende opp som redaktør av Norges største ukeblad?

– Det ville hun nok aldri sett for seg. Jeg har ikke hatt noen karriereplaner, er ingen klatrer. Men jeg har fått mulighetene, og grepet utfordringene. Da jeg fortalte kolleger og venner at jeg hadde fått denne jobben, så sa de «Så kult at de ansetter så godt voksne kvinner».

Hun ler.

– Jeg måtte tenke meg litt om. Jeg er jo bare meg.

Artikkeltags