Gunilla får med seg tunge aktører for å finne en erstatning for plast

KUNSTNER OG MILJØVERNER: Hjemme fra atelieret på den gamle godsstasjonen i Sande, jobber Gunilla Holm Platou med miljøsaken.

KUNSTNER OG MILJØVERNER: Hjemme fra atelieret på den gamle godsstasjonen i Sande, jobber Gunilla Holm Platou med miljøsaken. Foto:

Gunilla Holm Platou har lenge vært frustrert over plast – spesielt rundballer. Nå har hun fått med seg store organisasjoner og forskere på laget for å gjøre noe med det.

DEL

(Vestviken 24) Gunilla Holm Platou bor i landbruksbygda Sande, det det er tett med rundballer. Til daglig jobber hun som kunstner i Galleberg gamle godsterminal og er en ivrig miljøforkjemper. Hun har lenge vært fortvilet over all plasten vi bruker, og nå er hun endelig i gang med å gjøre noe konkret med det.

– Det forskes mye rundt om i verden for å finne en erstatning for all plasten vi bruker. Dette vil undersøke nærmere, sier Holm.

Flere tunge aktører er interessert i å bli med på laget:  Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Norges Bonde- og Småbrukarlag og to forskere ved SINTEF.

Entusiastiske forskere

Det var i fjor vår at Gunilla kontaktet Ann Merete Furuberg, leder av Norges Bonde- og Småbrukarlag. Hun tente på ideen umiddelbart. Også da Gunilla kontaktet forskningsleder Håvard Sletta og seniorforsker Alexander Wentzel hos SINTEF industri, fikk hun god respons.

– Deres reaksjon var: Kjempegøy! Dette har vi ventet på!» Det er jo dette de driver med til daglig, forteller Gunilla.

Forskerne jobber blant annet med nye typer materialer laget av diverse biopolymer, en slags naturlig bindingsstoff. I prosjektet planlegger de å ta utgangspunkt i en forsøksgård og bruke rundballer som forskningsobjekt: Hvilket stoff kan erstatte plast? Målet er at resultetene kan få betydning for matemballasje generelt.

Symbolske rundballer

– Grunnen til at vi tar utgangspunkt i rundballen, er at den er så synlig og symbolsk, og medfører mange problemer. Èn rundball må surres mellom seks og ti ganger med plast, og det er ikke uvanlig at det er 80-90 meter plast per rundball. En bonde med 100 rundballer har da brukt 8000-9000 meter plast, og det er nesten 8-9 km. Det er ikke uvanlig at en bonde pakker hele 10.000 rundballer hver høst.  Dét blir kjapt 90 mil, sier Gunilla.

Hun legger til at det er et problem at kuer og andre dyr spiser av den.

–  følge spesialistveterinær ved Veterinærinstituttet i Sandnes, Svein Gudmundsson, er det ikke uvanlig at kyr dør på grunn av flere kilo med plast i magen. Det er en returordning for rundballene, men plasten som leveres til gjenvinning må være  fri for grass og jord og lignende, noe som medfører mye jobb for bonden. Det er langt til returpunktene for mange bønder, og da blir resultatet gjerne at plasten graves ned eller brennes, selv om bøndene i Norge er flinke til å levere til gjenvinning, sier hun.

Noen av alternativene det jobbes med, er spisbare, som bioplast laget av mais. Et annet eksempel er stoffet kitosan, som finnes i rekeskall. Men heller ikke disse stoffene er problemfrie, foreløpig.

Jobbe politisk

Gunilla forteller at ved siden av forskningen, er planen å jobbe politisk.

– De tre organisasjonenen Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Norges Bonde- og Småbrukarlag skal utvikle en liste med politiske krav til klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Listen skal inneholde punkter som skal få ned plastbruken og forsøplingen fra landbruket, for eksempel pant på returplast og lignende, forteller hun.

Gunilla er glad de endelig er skikkelig igang.

– Målet er plastfri matproduksjon – vi begynner med rundballer. Dette er kjempegøy! Min rolle oppi dette er å være igangsetter og samler. Masakjerring, kan du kalle meg!

– All verdens ros!

Ann Merete Furuberg, leder av Norges Bonde- og Småbrukarlag, er begeistret over initiativet til Gunilla Holm Platou.

– Hun skal ha all verdens ros! Vi vurderer det med plast i landbruket som alvorlig. Vi er nødt til å utvikle nedbrytbare produkter, sier hun.

Det var på Verdens miljødag 5. juni at aktørene møttes og ble enige om å gå igang med dette. Nå skal de ulike organisasjonene behandle det i sine respektive styrer.

Å skaffe menger, blir en felles oppgave.

– Vi har ingen kalkyler foreløpig. Jeg ser for meg et forprosjekt i størrelsesorden 100.000 kroner. Dette er penger vi må søke om. Senere vil det være snakk om atskillig mer penger, men det må vi komme tilbake til, sier hun.

Artikkeltags