Gå til sidens hovedinnhold

Yr har 8 millioner treff i uka. Men jeg bare elsker gradestokken min!

Gradestokken og jeg. Vi er på lag.

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

I dag er det meldt snø. I bøtter og spann. Rundt en halv meter skal visst legge seg i oppkjøringen foran garasjen min. Jeg vet det fordi jeg har hørt folk snakke om det hele helgen.

Nordmenn er sykelig opptatt været. Det har jeg lest at meteorolog Kristian Gislefoss (ja, sønnen) har sagt. Bare yr.no har rundt 8 millioner treff i uka. Selv går jeg bare inn på Yr eller Storm eller Pent hvis ungene eller noen andre skulle slumpe til å spørre meg om været. Jeg er aldri forberedt. Jeg står opp om morgenen og ser ut av vinduet. «Det regner», kan jeg slå fast. Eller «se som sola skinner». På denne måten blir jeg aldri skuffet over at været ikke er som meteorologene har meldt. Det er jo en opptur. Men så har jeg heller aldri med meg paraply, siden jeg ikke vet at himmelen skal åpne seg i halv seks-tiden. «Til pass for deg», tenker du kanskje. Men jeg liker overraskelsene, og lever godt med å slippe å bekymre meg for det været som kommer.

Les også

Dette skjer når du henger klesvasken ut i vinterkulda

Utenfor vinduene i det nye gamle huset vi flyttet til i høst, er det gradestokker overalt. Herr og Fru Nomel, som bodde her før, var nok opptatt av været. Gradestokker er absolutt min greie. De forteller meg akkurat hvor kaldt eller varmt det er nå. Altså akkurat nå. Og det liker jeg godt å vite. Gradestokken lever i nuet, og aner ikke om det blir kaldere eller varmere senere i dag. «Carpe Diem», mumler jeg. Og gradestokkene nikker forsiktig. De er på lag med meg. Vi griper øyeblikket og koser oss over de 13 minusgradene som lyser mot oss.

Det gjør ikke bilen, der den står utenfor vinduet. Den iser og rimer på innsiden av frontruta hvis det fuktig og kaldt. Noen dager fryser bakdørene igjen og krever at vi kryper inn via førersetet og åpner dørene med et forsiktig, men bestemt karate-dytt med vinterskoene. Når jeg vrir om nøkkelen, hoster bilen så hult at jeg umiddelbart kommer til å tenke på det gamle tuberkulosehjemmet som ligger borti gata her.

Les også

Nå kommer mildværet: – Det blir fort litt kaos på veiene

Bilen synes det er for kaldt, og ser lengselsfullt mot garasjen. For første gang i hele mitt voksne liv, har jeg nemlig nå garasje. Den er stor og fin og har lys i taket, elektrisk døråpner og plass til et helt flyttelass. Det er over tre måneder siden vi flyttet inn. At tiden går, ser ikke ut til å være noe grunn til å rydde på plass lasset. Bilen kunne hatt isfrie ruter og en litt bedre start på dagen. Jeg kunne spart både tid, stress og tapt kroppsvarme i en ellers hektisk morgenstund. Stadig tenker jeg «i dag er dagen» eller «i dag skal garasjen ryddes». Men så blir det ikke helt Carpe Diem i dag heller.

Nå er det fire uker til neste gang jeg skal skrive denne spalten. Kryss fingrene for at jeg har fått viljestyrke til å rydde plass til bilen før det. Eventuelt at våren kommer litt tidlig i år.

Kommentarer til denne saken