– Ungdomsskolene bør ha egne karrièreveiledere

DIALOG: Vivil Hunding Strømme mener kommunene bør ta mer ansvar for at de unge velger riktig videregående utdanning. Hun minner kommunene, blant andre skolesjef Simen Seeberg i Sandefjord, på at om videregående går skeis, får kommunen Nav-regningen etterpå.

DIALOG: Vivil Hunding Strømme mener kommunene bør ta mer ansvar for at de unge velger riktig videregående utdanning. Hun minner kommunene, blant andre skolesjef Simen Seeberg i Sandefjord, på at om videregående går skeis, får kommunen Nav-regningen etterpå. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Ungdomsskolene bør ha egne karrièreveiledere i fulle stillinger, mener Yrkesopplæringsnemndas nestleder. En god idé, synes kommunal skolesjef.

DEL

Mens næringslivet skriker etter fagarbeidere, vil rundt halvparten av de unge velge studieforberedende program framfor yrkesfag på videregående skole.

Løsningen er ikke å snurpe igjen muligheten for studieforberedende for slik å «tvinge» unge inn i yrkesfag, påpekte nylig utdanningsdirektør Øyvind Sørensen i Vestfold fylkeskommune.

Han frykter det i så fall vil bety dårligere motivasjon hos en rekke elever, noe som igjen kan føre til svekket skoleprestasjon og frafall.

– Bare en bitte liten ressurs

Vivil Hunding Strømme, nestleder av Yrkesopplæringsnemnda i Vestfold, er helt enig:

– Fylkeskommunen som skoleeier er svært fleksibel og dimensjonerer skoletilbudet stadig bedre. Problemet er heller hva elevene ønsker seg og hvorfor.

Strømme er nemlig usikker på om alle elevene i 10. klasse faktisk er klar over hva de vil. Derfor synes hun fylkeskommunen er feil adressat.

Hun ber i stedet kommunene investere mer i en nøkkelfunksjon for ungdommer: Strømme mener kommunene, som grunnskoleeiere med ansvar for elevene før de velger videregående utdanning, bør ha det største ansvaret for at elevene er bevisste og motiverte.

– Rådgiverne på ungdomsskolene har en stor og viktig jobb, men bare en bitte liten ressurs, sier hun.

– Bør være dedikert karrièreveileder

Strømme vet det – hun har selv vært rådgiver ved en ungdomsskole i Tønsberg i rundt syv år.

– Jeg var rådgiver i 35 prosent for 300–350 elever. Resten av stillingen min brukte jeg til undervisning. En slik fordeling er ikke unik, men mer regelen enn unntaket, sier Strømme.

Det er krevende for en 15-åring som synes det er lenge til neste helg, å ta valg med 50-årsperspektiv.

Simen Seeberg, skolesjef i Sandefjord kommune

Hun mener kommunene bør ha rundt én full rådgiverstilling på hver ungdomsskole:

– Ideelt bør rådgiveren være en utdannet og dedikert karrièreveileder. I samarbeid med skoleledelse og arbeidsgivere bør han/hun sørge for at de unge får mye større smakebiter av arbeidslivet enn i dag, sier Strømme.

Hun mener ungdomsskolen også vil oppleves mer relevant og variert dersom slik aktivitet integreres i ordinære fag.

– Det vil gi elevene et bedre grunnlag for å ta mer bevisste valg ut fra motivasjon og kunnskap, sier Strømme.

Skolesjef: – Har minst én hake

– Jeg ser ikke bort fra at økt rådgiverressurs på ungdomsskolene har noe for seg, sier skolesjef i Sandefjord, Simen Seeberg.

Han påpeker at andelen som ikke lykkes på videregående, er omtrent som for noen år siden, og at feilvalg kan forklare noe.

– Derfor kan en svært dyktig rådgiver være det som skal til. Det er krevende for en 15-åring som synes det er lenge til neste helg, å ta valg med 50-årsperspektiv, sier Seeberg.

Han synes Vivil Hunding Strømme har et godt forslag, men påpeker minst én hake:

Jeg er rådgiver i 39 prosent. Jeg er ikke tilgjengelig for alle som vil.

Tove Beate Warset, rådgiver ved Ringshaug ungdomsskole

– Penger til dette må tas fra et sted – jeg tror ikke på friske midler før jeg ser det. Økt rådgiverressurs konkurrerer derfor med mer til skolehelsetjeneste, psykologer og annet som er ønskelig i skolen, sier han.

– Må følge med penger

Strømme påpeker:

– Nå har kommunene nettopp signert to planer; om helhetlig opplæring og om verdiskaping og innovasjon. De kan ikke bare skrive under på slikt uten at det følger penger med.

Hun mener kommunepolitikerne nå, ved å øke rådgiverressursen har en gylden anledning til å gjøre noe med mismatchen mellom ungdoms valg og arbeidsgivernes behov.

– Da vil også færre unge med studieforberedende løp bak seg havne i Nav-køen, slår hun fast.

– Føler ofte at jeg ikke har tid

Med bare 39 prosent som rådgiver og resten av tiden som lærer føler Tove Beate Warset at rådgivertiden ikke strekker til.

– Bruker man mer tid på å følge opp hver enkelt, gjør elevene selvsagt bedre valg rundt videregående skole. Men jeg føler ofte at jeg ikke har tid, sier Warset, som er rådgiver ved Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg.

Forslaget til Vivil Hunding Strømme om rådgiverfunksjon i full stilling skulle Warset gjerne ønsket velkommen.

– Jeg er ikke tilgjengelig

– Jeg er ikke tilgjengelig for alle som vil. Jeg er rådgiver i 39 prosent, ellers er jeg lærer, forteller Warset

Hun underviser flere klasser i blant annet mat og helse, matte og utdanningsvalg.

– Da har jeg ikke alltid tid der og da når elever eller foreldre ber om råd og samtale om videregående utdanning. Det blir litt «det må vi ta senere», noe begge parter lett kan glemme, sier Warset.

Hun påpeker at hun bruker like lang tid på møter, å holde seg oppdatert om nye skoletilbud og arbeidsmarkedet og annet, som andre rådgivere med større stillingsbrøk.

Har ikke peiling

Med liten tid er hun helt avhengig av å få foreldrene med på laget – hun kan ikke alene følge opp hundrevis av elever.

– Jeg skulle gjerne brukt mer tid på rådgiverjobben. Tett på hver elev og lange, gode prosesser er det beste rundt slike viktige valg, sier Warset.

Hun mener de fleste elever har ikke peiling på hva som finnes.

– Å være ute, kjenne og smake på ulike utdanningsmuligheter og yrker, er den beste metoden. Det sikrer i større grad rett hode på rett plass, samt trivsel og fullføring. Mange «safer» og velger studieforberedende. For noen blir det feil.

Denne artikkelen ble først publisert 16. februar 2016

Artikkeltags