Bror (20) har valgt å legge asfalt

SVART HVERDAG: Lærling Bror Hemnes (20) fra Stavern jobber for at du kan kjøre på veier av god kvalitet – akkurat slik du forventer at det skal være. Her fylles asfaltmassen i utleggsmaskinen. Noen minutter senere er den blitt til et nytt, svart og slett dekke i en rundkjøring i Hønefoss sentrum.

SVART HVERDAG: Lærling Bror Hemnes (20) fra Stavern jobber for at du kan kjøre på veier av god kvalitet – akkurat slik du forventer at det skal være. Her fylles asfaltmassen i utleggsmaskinen. Noen minutter senere er den blitt til et nytt, svart og slett dekke i en rundkjøring i Hønefoss sentrum. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Bror ville ha en fysisk utejobb, men er frysepinne. Som asfaltør holder han varmen.

DEL

Midt i en rundkjøring i Hønefoss en snøkjølig desemberdag er det likevel varmt og godt. Der jobber lærling Bror Hemnes (20) og kollegene i NCC Roads med å legge ny asfalt. Den holder 150–160 grader.

– Folk lurer på om vi kan legge asfalt om vinteren. Og det kan vi. Snø kan vi salte bort, men kulde stopper oss.

Bror, som er fra Stavern, nå bosatt i Asker, skulle bli tømrer.

– Men det var ikke helt meg. Derfor tok jeg påbygg til studiekompetanse på Thor Heyerdahl videregående skole og la en ny plan: Politi. Men midt i tredje klasse ble jeg så skolelei at jeg ville bli lærling i et yrkesfag likevel, sier han.

Det kan ha vært et klokt valg, for arbeidsgiverne råder de unge til å velge yrkesfag.

For Bror sto det mellom betongfagarbeider og asfaltør. Siden han er en frossen type, valgte han asfaltfaget. Varmt og godt.

Å starte som asfaltlærling på vinterstid var liten vits. Men kontrakten han fikk med NCC, var gulroten som gjorde at han likevel fullførte skolen, selv om han syntes den var kjedelig.

«Polakkarbeid!»

Siden Bror ikke har vg2 i anleggsteknikk, får han litt forlenget læretid. Det gjør ingenting.

– Det er veldig gode penger å tjene som lærling. Det blir mye overtid og lange dager, men vi har et godt arbeidsmiljø.

Som asfaltør jobber Bror dagtid, kvelder og netter, avhengig av oppdrag. På ei uke med godt betalt nattarbeid la han og kollegene asfalt i Mammut-krysset i Tønsberg. Vei og gangfelt like ved Sem fengsel har han asfaltert, det samme med veien mot Brunstad i Stokke.

– Noen få sier «Er ikke det en drittjobb? Det er jo polakkarbeid!». Men de aller fleste er positive og synes yrket virker kult, forteller 20-åringen.

Mange asfaltarbeidere lever på Nav fra 1. desember til påske.

Olav Semb, aslfaltarbeider

Mye å passe på

Hans egen erfaring med yrket er at det slett ikke bare er å smøre ut svart guffe. Det er et lagarbeid med mye å passe på. På ett lag er de normalt fem stykker.

– Maskinføreren legger ut asfalten. To på laget er bak maskinen og bestemmer asfalttykkelsen. For tykk asfalt er ikke bare feil, det blir også dyrt. Bakmannen klargjør for valsekjøreren, som kommer til slutt og avgjør om det blir bra, forklarer Bror.

Ulike lag jobber med ulike oppdrag:

■ Kombilag asfalterer gangfelt, rundkjøringer, i boligfelt og der det har vært veiarbeid. De kan legge 40–200 tonn om dagen.

■ Storprosjektlag legger asfalt på store hovedveier, som kan være mange hundre tonn asfalt per skift.

■ Spesialdekkelag legger asfalt på broer og i parkeringshus.

■ Veiservicelag lapper hull.

■ I tillegg kommer oppgavene på laboratoriet, verkstedet (reparasjoner og vedlikehold av maskiner og utstyr) og asfaltverket (der asfalten produseres).

Legges i tre lag

– Det er utrolig strenge krav til asfalt. Den skal ikke være hullete, bølgete, sprekke eller flytte på seg. Asfalt legges i tre lag som alle limes sammen. Det legges ulik asfalt ulike steder avhengig av mengde og type trafikk og liknende, sier Bror.

Det er utrolig strenge krav til asfalt.

BROR HEMNES, asfaltlærling

Hans kollega Olav Semb (56) har vært asfaltarbeider i 31 år.

– Det har skjedd mye siden 1984. Det var jo ikke fagbrev den gangen – jeg tok det i 1996, forteller Olav.

Veteranen ble, til tross for fast ansettelse, permittert i rundt fire måneder hver vinter inntil for tre år siden. Akkurat slik sesongarbeidere har det på tidsbegrensede kontrakter.

– Selv om jeg har gått ledig noen vintre, har jeg greid meg, blant annet ved å kjøre buss og taxi, sier Olav.

– Men mange asfaltarbeidere lever på Nav fra 1. desember til påske. Det er vanskelig å rekruttere folk til jobb i syv-åtte måneder i året, men vi trenger fagutdannede folk som kan oppgavene, sier han.

I bar overkropp på veien

Begge to er enige om at asfaltyrket ikke er noen 8-16-jobb. Men de synes yrket er nokså fritt, arbeidsoppgavene varierte og at miljøet på laget er godt.

– Det beste er å jobbe i «baris» en fin sommerdag. Og ja, jeg har tre uker sommerferie, smiler Bror.

Ute på jobb opplever Bror at noen bilister holder tommelen opp, mens andre er negative til asfaltarbeiderne. Han sier:

– Husk at vi er i veien for deg for at du skal kunne kjøre der.

ASFALTØR

■ Asfaltør (også kalt asfaltarbeider) produserer, legger og vedlikeholder asfaltdekker på bl.a. veier, parkeringsplasser, skolegårder, flyplasser, industriområder og uteanlegg i boligområder.

■ I asfaltfaget må du ha kunnskap om underlag og asfaltering, ha godt håndlag, like fysisk arbeid, kunne håndtere, reparere og vedlikeholde maskiner og utstyr, jobbe i arbeidslag med andre, samt like å være ute.

■ I Vestfold kan du bli asfaltør ved å starte på følgende videregående skoler: Færder (Tønsberg), Thor Heyerdahl (Larvik), Re og private Gjennestad (Stokke), deretter vg2 i anleggsteknikk på Re. Etter det er det to år i lære.

■ Gjennomsnittlig årslønn for asfaltører er rundt 496.000 kroner.

Arbeidstid: Kan variere etter type oppdrag og årstid. Man jobber både dagtid, kveldstid og netter. I perioder kan det bli lange økter/overtid. Vinterstid kan sesongansatte asfaltører ofte være uten jobb, mens fast ansatte gjerne jobber bl.a. med vedlikehold av maskiner.

■ Se mer på utdanning.no, vilbli.no og vibyggernorge.no.

Denne artikkelen ble først publisert 16. februar 2016

Artikkeltags