Kristin ber deg velge yrkesfag

VIL HA FAGFOLK: Kristin Saga, regiondirektør NHO i Vestfold ber ungdom tenke på yrkesfag.

VIL HA FAGFOLK: Kristin Saga, regiondirektør NHO i Vestfold ber ungdom tenke på yrkesfag.

Artikkelen er over 2 år gammel

«Hva skal jeg bli?» er et aktuelt spørsmål for mange unge. Velg yrkesfag, er rådet fra arbeidsgiverne.

DEL

10.-klasseelever i hele Vestfold skal innen 1. mars bestemme seg for hva slags videregående opplæring de skal søke seg til.

Mens noen ser for seg studiespesialisering og et senere studentliv ved høyskole eller universitet, er det en helt fjern tanke for andre. Da kan yrkesfag være det rette. Yrkesfagveien er imidlertid såpass fleksibel at mange likevel velger å studere videre eller bygge på yrkesfagutdanningen sin senere.

Både NHO og arbeidsgiverforeningen Spekter fastslår at Vestfold og Norge har behov for mange ulike fagarbeidere i årene framover. Ett eksempel: SSB anslår at det om 20 år (2035) vil mangle 57.000 helsefagarbeiderårsverk.

– Behovet for yrkesfagutøvere er kjempestort, sier fagsjef Olav Kvam i Spekter.

– De får lettere jobb enn dem som har middels lang og generell utdanning. Norge trenger fagarbeidere innen en rekke fag, sier Kvam.

Han påpeker også at yrkesfagutdannede i svært stor grad får spennende jobber med mye selvstendig ansvar og store utviklingsmuligheter, og sier:

10 grunner til å velge yrkesfag

■ Du skaper noe og ser konkrete resultater av det du gjør.

■ Du kommer deg raskt ut i jobb.

■ Du får lønn under utdanning.

■ Du blir god til å løse problemer og å jobbe selvstendig.

■ Du får ferdigheter slik at du kan utføre arbeid med høy faglig kvalitet.

■ Du står sterkt om du ønsker å starte egen bedrift.

■ Du blir attraktiv for norske bedrifter.

■ Du kan få ansvar for å håndtere avanserte maskiner.

■ Du har over 170 yrker å velge blant.

■ Du får mange muligheter til å utdanne deg videre.

Kilde: NHO

– Yrkesfag er ingen annenrangs utdanning – tvert imot. Det er tullete om noe tror det.

– Konstant behov

– På kompetansebarometeret svarer medlemsbedriftene våre at de trenger fagfolk, sier Kristin Saga, regiondirektør i NHO Vestfold.

– Det er et konstant behov inn i uendeligheten, for i dette landet skal vi forsette å gjøre ting som krever fagfolk. Det er behov for yrkesfagutdannede innen IKT, salg og service, helsefag og annet, sier Saga.

Hun mener yrkesfag har hatt lav status over tid på grunn av (u)kultur og holdninger.

– Vi må framsnakke yrkesfag! Dette er gode yrker og smarte veier å gå. Tar du yrkesfag, har du mange påbyggingsmuligheter. Noen av de beste ingeniørene i landet har fagbrev i bånn, fastslår Saga.

Flere muligheter

Det er et mangfold av muligheter for yrkesfagelever. Det mest vanlige er to år på skole og to år ute hos arbeidsgiver som lærling eller lærekandidat. I tillegg finnes det løp som full opplæring i bedrift (FOB), samt andre varianter.

– Skolen skal romme alle og være en arena der den enkelte kan oppleve mestring og utvikling, sier Susann Torgrimsen, skole- og næringslivskoordinator ved Sandefjord videregående skole.

Hun mener liten praksiserfaring og opptreningsmuligheter for elevene er en utfordring.

– Og hvilke fag skal man velge når man ikke vet hva faget går ut på? Vi trenger tett samarbeid med bedrifter og næringsliv. Dette arbeidet trapper vi opp slik at det blir mer synlig framover, sier Torgrimsen.

Artikkeltags