Det er 80 år siden andre verdenskrig startet. Nå er nazistene igjen i norske gater.

Jakob Semb Aasmundsen er spaltist i Tønsbergs Blad.

Jakob Semb Aasmundsen er spaltist i Tønsbergs Blad. Foto:

Av

Vi må ikke sove.

DEL

MeningerDenne våren oppdaget jeg for første gang noe nytt, da snøen etter flere iskalde måneder hadde begynt å smelte vekk fra Tønsbergs brolagte gater. Jeg så det ved en tilfeldighet, der jeg stoppet opp utenfor Fayes gate 3 for å sjekke mobilen. Fire slitte snublesteiner i messing blinket i årets første vårsol og stjal oppmerksomheten fra mobilskjermen.

«Her arbeidet Benjamin Koklin. Fødselsår 1891. Deportert 1942 til Auschwitz. Drept januar 1943.»

På de resterende messingplatene sto navnene på Benjamin Koklins familie: kona Ida og sønnene Julius og Emil Georg. Ifølge inngraveringene lidde alle samme skjebne.

Noen dager senere innhentet krigen meg igjen. Over den samme gaten hvor familien Koklin mistet alt, kun fordi de var jøder, marsjerte en gruppe stolte nynazister og delte ut propaganda. 80 år etter begynnelsen av krigen inntok Den nordiske motstandsbevegelsen Tønsberg, en terrororganisasjon som benekter holocaust, hyller Hitler og hevder at sitt viktigste prosjekt er «vår rases overlevelse».

Jeg kom straks til å tenke på diktet «Du må ikke sove», som Arnulf Øverland skrev i 1937 som en advarsel om nazismens frammarsj. Er vi våkne i dag?

En dødende bevissthet

Jeg tilhører en generasjon som ikke husker andre verdenskrig. Hitler, NS og konsentrasjonsleirene er for oss ord i historiebøkene. De seks millioner jødene som systematisk ble tatt av dage er statistikk. Jeg husker jeg ikke klarte å ta inn over meg grusomhetene da jeg lærte om dem på skolen. Krigen var så langt tilbake og hendelsene så absurde.

Jeg er heldigvis (og uheldigvis) også den siste generasjonen som kjenner noen som overlevde krigen. Mine besteforeldre husker det som det var i går, og det er gjennom dem jeg virkelig har fått lære om forferdelighetene. Om frykten da tyskerne kom og da tyskerne ble. Om hvordan mormors familie måtte flykte til Sverige. Om bombene som falt over Vallø.

Og om familiene i Tønsberg som brått forsvant. Om hvor urettferdig det kjentes da butikkene deres ble overtatt av tyskervennlige tønsbergensere som tjente gode penger på jødefamiliens utryddelse.

Snart er det ingen igjen til å fortelle disse historiene, til å minne oss om fortiden og advare oss mot fremtiden.

«Raseren» og «familietradisjonell» stat

Den nordiske motstandsbevegelsens demonstrasjon i Tønsberg var liten, men lignende tilstelninger har funnet sted over hele landet.

Det vi ser her hjemme er en del av en voksende nynazistisk bevegelse i Europa. Grupperingene i Tyskland, Hellas, og i Ungarn er blant de største og har til og med vunnet seter i de ulike parlamentene.

Ideologien til organisasjonene ligner på den opprinnelige nazismen og inneholder en uhyggelig røre av ekstrem nasjonalisme, rasisme og homofobi. Selv om de fremdeles hater jødene, bruker dagens nynazister vel så energi på kampen mot innvandring.

Motstandsbevegelsen ønsker å forene Norden i en autoritær «raseren» og «familietradisjonell» stat. Dette innebærer blant annet avvikling av demokratiet, forbud mot homofili og totalstopp av all innvandring. I tillegg vil ikke-etniske nordeuropeere (eller «rasefremmede» som de kaller det) som allerede befinner seg i Norden bli kastet ut.

De er åpne for å bruke vold for å oppnå dette.

Blod, svette og ytringsfrihet

Etter nazidemonstrasjonen i Tønsberg foreslo SV-politiker Olav Sannes Vika at bystyret skulle erklære byen en rasismefri sone og nekte Den nordiske motstandsbevegelsen mulighet til å demonstrere.

Kommentarfeltene og leserbrevspaltene fyltes av bemerkninger om at Motstandsbevegelsen «har samme rett til å ytre seg som alle andre». Også ordfører Petter Berg fra Høyre var kritisk til forslaget, blant annet fordi det ifølge ham kunne komme til å innsnevre ytringsfriheten i en tid hvor den allerede er under press.

For meg råder ingen tvil: Vi bør ha nulltoleranse for nynazistiske ytringer. Straffeloven dekker ikke ytringer som fremmer «hat, forfølgelse eller ringeakt», og jeg mener det er akkurat det Den nordiske motstandsbevegelsens heksejakt på etniske og seksuelle minoriteter gjør.

Vi kan selvsagt ikke bare forby deres eksistens og ignorere roten av problemene. Akkurat slik som med islamistiske terrorister må vi i samarbeid med skoler, religiøse organisasjoner og andre institusjoner jobbe forebyggende og sørge for at disse menneskene ikke faller utafor.

Vi har ikke lov til å gå her og glemme  

Det er trist hvis et slikt spørsmål skal bli partipolitisk, fordi det bør forene og ikke splitte. Dette handler om hvordan vi alle kan ta aktiv og kompromissløs motstand mot dem som nok en gang ønsker å motkjempe alt vi holder kjært.

Om ikke å glemme hva som skjedde da tyskerne kom, da bombene falt og da familien Koklin ble sendt i døden.

Det handler om å love hverandre – 80 år etter starten av andre verdenskrig – å aldri sove igjen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags